Reglene er vanskelige og titlene mange, men her får du oversikt.

Det må skilles mellom to typer av sjakktitler: De som bare krever en viss rating, og de som krever både rating og noen spesielt sterke prestasjoner. Dessuten er det noen titler som er forbeholdt kvinner.

Ratingtitler – FM og CM
Titlene som bare krever rating er greie å forklare. Tittelen FIDE Master (som gjerne forkortes FM) krever en internasjonal rating på 2300. Tidligere måtte man ha ratingen på en offisiell liste, som FIDE har fire av i året (januar, april, juli og oktober). Nå er det imidlertid tilstrekkelig å ha oppnådd ratingen på et hvilket som helst tidspunkt. Det er dermed nok å ha ratingtallet etter en turnering, og det er faktisk også nok å ha ratingen midt i en turnering.

Søk på verdensrankingen

Man kan for eksempel tenke seg at en spiller har 2290 før en turnering. Gjennom å ta fire poeng på de fem første rundene går han opp til 2301. Dermed er FM-tittelen i boks, selv om han taper de fire siste partiene, og har en rating på 2285 etter at turneringen er slutt.

Det er også en mindre kjent tittel man kan få gjennom rating. Tittelen Candidate Master (CM) ble nylig innført av FIDE. Kravet for å få denne tittelen er 2200 i rating, altså 100 poeng mindre enn hva som kreves for å bli FM. Foreløpig er det få av de kvalifiserte som har søkt om CM-tittel.

Regn ut din rating

Rating- og prestasjonstitler – IM og GM
Ratingen måler alle turneringer man spiller, og gir dermed uttrykk for den gjennomsnittlige spillestyrken. For de øverste titlene i sjakkverden må man også vise at man på sitt beste kan gjøre prestasjoner på høyt nivå.

For tittelen Internasjonal Mester (IM) er ratingkravet 2400. Slik som for ratingtitler, er det nok å ha ratingen midt i en turnering.

I tillegg må spilleren, i tre turneringer med totalt minst 27 partier, ha en ratingprestasjon på 2450. Resultatene må gjøres mot kvalifisert motstand. Dette kravet til noen eksepsjonelle resultater er klart mer komplisert enn ratingkravet. Et slikt resultat kalles gjerne en norm eller en inntegning.

Kravet til minst 27 partier betyr i praksis at resultatene må komme i tre turneringer med ni runder eller mer. De aller fleste internasjonale turneringer har nemlig ni runder. I teorien er det også mulig å få tittelen gjennom én norm i en turnering med 13 runder og én norm i en turnering med 14 runder, men det er svært få turneringer som har så mange runder.

Ratingprestasjonen må som sagt være 2450. Denne finner man gjennom å regne ut prosentvis score og motstandernes gjennomsnittlige rating. La oss si at motstanderne har en gjennomsnittlig rating på 2314, og at vår helt scorer 6 poeng av 9. Ifølge tabell a her tilsvarer 67 prosent en prestasjon 125 poeng over motstandernes snitt. Vår helt får dermed en prestasjon på 2439. Fordømt, normen glapp! Med 6,5 poeng hadde det derimot gått fint. Da hadde prestasjonen blitt 2480. (6,5 av 9 = 72 prosent = 166 poeng over snittet på 2314.)

Kravet til kvalifisert motstand er det som gjør at det ikke går å ta IM-norm i det lokale klubbmesterskapet. Med 9 av 9 vil alltid prestasjonen være høy nok (faktisk uendelig høy), men det kreves i tillegg at en del av motstandere er sterke spillere. Det viktigste kravet er at man for å ta IM-norm må møte minst tre IM’er eller to GM’er. Det er ikke så ofte det skjer i klubbturneringer rundt omkring.

En siste ting er at det kreves deltakere fra flere land. Det er ikke mulig å ta norm i en turnering der det bare deltar nordmenn, det må være med flere spillere fra flere forskjellige land. Dette gjør at det er betydelig arbeid med å arrangere en tittelkvalifiserende turnering, for det må inviteres spillere fra utlandet. Det er imidlertid gjort unntak for et nasjonalt mesterskap individuelt og et for lag hvert år. Det var dette unntaket som gjorde at Leif Øgaard nylig tok GM-norm i Telioserien, selv om han møtte åtte nordmenn og kun én utlending.

Reglene for tittelen stormester (GM for Grandmaster) er i all hovedsak de samme som for IM-tittelen. Forskjellen er at det her kreves en rating på 2500, og ratingprestasjoner på 2600. Kravet til rating er altså 100 poeng høyere enn for IM-tittelen, mens kravet til prestasjon er hele 150 poeng høyere. For å ta en norm, kreves det at spilleren møter minst tre stormestere. Stormestertittelen er den høyeste innen sjakkverden.

For IM- og GM-tittel kreves det altså både rating og sterke enkeltprestasjoner. Det er flere spillere som har klart det ene, men ikke det andre. FM Øystein Dannevig har en rekke IM-normer, men han har aldri klart å få ratingen opp til 2400. IM Bjarke Sahl har tre GM-normer, men mangler en god del på å nå 2500. For FM Sverre Heim er det motsatt. Han har vært over 2400 for lenge siden, men han har ikke klart tre normer.

Kvinnetitler
Med bakgrunn i den skjeve kjønnsfordelingen innen sjakken, har FIDE titler som er forbeholdt kvinner. Disse kjennetegnes ved at det settes en W for ”Woman” foran tittelen. Altså WCM, WFM, WIM og WGM. Kravene til motstandere og lignende er like som for de øvrige titlene, men for alle skiller det 200 ratingpoeng i kravet til rating og ratingprestasjon. Der kravet for å bli FM er 2300, er derfor kravet til WFM-tittel 2100 – og så videre.

En liten oppsummering av kravene:

WCM: 2000 i internasjonal rating

WFM: 2100 i internasjonal rating

CM: 2200 i internasjonal rating

WIM: 2200 i internasjonal rating og tre normer med 2250 i prestasjon

FM: 2300 i internasjonal rating

WGM: 2300 i internasjonal rating og tre normer med 2400 i prestasjon

IM: 2400 i internasjonal rating og tre normer med 2450 i prestasjon

GM: 2500 i internasjonal rating og tre normer med 2600 i prestasjon