I et dystert portrett av småby-USA viser Holger Ernst hvordan feile valg i løpet av én kveld kan prege et helt liv.
(SIDE2:) «The House is Burning» handler om de siste timene før Mike reiser til krigen i Irak. Men nervene er i helspenn for flere enn Mike, og de fleste i vennegjengen hans treffer valg som skal farge resten av livene deres.
Ikke antikrig
Filmen fortelles med dramatisk lydspor og
fargerikt språk. Flere historier om enkeltskjebner flettes sammen til én
historie. På beskrivelsen i BIFF-programmet å dømme høres den ut som en
anti-Bush, antikrigs-fortelling om fattigfolk i Midtvesten. Men det er bare
delvis sant, skal vi tro regissør Holger Ernst.
- Den handler om å bli voksen. Hva skal jeg velge? Hvilke valgmuligheter har jeg? For meg er ikke dette en antikrigsfilm. Tvert imot representerer hæren en mulighet til positive forandringer for han som verver seg, sier Ernst til Side2.
Skyter arabere
Han forklarer at han har prøvd å bruke den
internasjonale konflikten i Irak som et bakteppe for konfliktene, og ikke
minst konfliktløsingen, hjemme i USA.
- Jeg ville bruke forstørrelsesglasset for å se hva som ligger bak konflikten. Jeg mener - det er ikke bare i Irak det begås vold som endrer deg for livet. Mike reiser til Irak og skyter sin araber der, kameraten som raner kolonialbutikken i hjembyen skyter sin araber der, forklarer Ernst.
Dystert bilde av småby-USA
Likevel er ikke filmen helt uten
politikk.
- Irak-krigen er et bakteppe. Hvor begynner det hele? Det begynner med venner, familie og nabolaget ditt, sier tyskeren, som ofte får høre at han har tegnet et dystert bilde av småby-USA.
- Er det så ille fremstilt? Det er jo litt håp inni der også, hevder han, og trekker frem ungjenta Stella som lyset i tunnelen.
- Hvem vil du si kommer seirende ut av historien?
- Antakelig Steve, som blir konfrontert med sitt eget ønske - å drepe faren. Han får se hva skytevåpen kan utrette, og en ny sjanse, sier Holger Ernst.
Ingen overeksponerte stjerner
I filmen har han kun brukt
relativt ukjente skuespillere.
- Jeg ville ikke ha noen stjerner, eller skuespillere som er overeksponert. Men skuespillerne jeg har brukt har jo vært med på mye. Melissa Leo var jo helt fantastisk i «21 Grams», sier Ernst.
Etter en ambisiøs debut skal Ernst følge opp med en like ambisiøs film - «Dope».
- Den handler om hasjproduksjonen i Rif-fjellene i Afrika, men også om forkortelsen DOPE - Dreams of Paradise Europe. Det dreier seg om trafficking, narkosmugling og fattigdom. Jeg er politisk engasjert, så du får ikke noen gutt møter jente-historier fra meg, smiler Holger Ernst.