• Bileier
• Vær
• Dating
• Horoskop
• MittOppdrag
• Blogglisten
• Nettspill
• Momondo
• Hjerneklubben
• Lotto
• Minspot
• Side2Vintage

Av: Vibeke Johnsen
Publisert 08.09.09 07:28

(SIDE2:) Kulturminister Trond Giske har satt som mål at norsk film skal vinne internasjonale priser og få et like stort fotfeste og rykte i utlandet som for eksempel dansk film.

Giske har notert seg at norske filmer stadig vinner priser i utlandet, men han mener at norsk film taper for de største prisene. Giskes drøm er en ny Oscar-pris.

Mer fra Side2.no: Sjekk forsiden nå

Når vi spør Norsk filminstitutts direktør, Nina Refseth, hva som er utfordringene for filminstituttet og norsk film fremover, fremhever hun nettopp dette målet fra kulturministeren.

- Vi har en stor utfordring på merkevarebiten internasjonalt, sier hun til Side2. Selv om filmdirektøren mener at norske filmer for tiden er vel så bra kvalitet som danske og svenske filmer, er det likevel stor forskjell i hvordan de oppfattes internasjonalt.

LES MER: - Skaff dere en Bergman

- Ingen gratispassasjerer
- Det er klart at både svenskene og danskene har noen store filmskapernavn som gjør at andre filmskapere kan få være gratispassasjerer i deres kjølvann, sier Nina Refseth. Slike er for eksempel Lars von Trier, Lasse Hallström eller Susanne Bier. Norge har ingen slike.

Refseth sier at filminstituttets oppgave er å jobbe mot festivaler og sammen med distributører og produsent. Samtidig er det nylig blitt opprettet et tilskudd til internasjonal lansering.

- Men filminstituttet kan ikke alene bygge en filmskapers navn. De må også bygge opp seg selv, sier hun, og viser til Bent Hamers arbeid på området. Skaperen av «Eggs», «Salmer fra kjøkkenet» og «O'Horten» er dog i en særposisjon. Han er en filmskaper hvis filmer er mer besøkt i utlandet enn her hjemme.

- Spillefilmens kvinneproblem
Kvinnekvoten i norsk film vil fremdeles være en utfordring fremover, mener Refseth. Sara Johnsens suksess på norske kinoer for tiden med «Upperdog» er et unntak på mange måter da filmen både har sterke kvinnerroller og en sterk kvinnelig regissør.

- Det er spillefilmen som faktisk er problemet. I TV-drama, novellefilm og kortfilm er ikke antall kvinnelige regissører eller filmarbeidere noe problem, sier Nina Refseth. Under et seminar om nettopp kvinnerollen i norsk film under Haugesund filmfestival, sa filmkonsulent Thomas Robsahm at han hadde fem søknader inne av 50 fra kvinnelige filmskapere.

- Jeg har fått 50 manus på pulten, fem av dem har kvinnelig regissør, men kun to har kvinnelig hovedrolle. Hvor blir det av dere jenter? Jeg har masse penger. Come on! Oppfordret Robsahm.

LES MER: - Skriv roller som ikke bare handler om pupper

Publikum gir blaffen
- Jeg tror publikum ikke skjeler til om en film er laget av en kvinne eller en mann. Men jeg er opptatt av hva den skjeve kjønnsbalansen på lang sikt gjør for spillefilmen. Hvilken historier går vi glipp av? Spør Refseth. Hun konstaterer at stort sett de eneste filmene der kvinner er handlende vesener er sjangerfilmer som «Fritt vilt»-filmene. Av en eller annen grunn har norske skrekkfilmer satset på sterke kvinneroller.

- Vi er omtrent på det nivået der vi var før målet ble fremmet av kulturdepartementet. Samtidig kan vi ikke gjøre så mye annet enn å påpeke skjevheten. Kvotering må være et relevant ris bak speilet, sier hun.

Nina Refseth er imidlertid den første til å påpeke at tall bare er interessant om man kan bruke dem over tid. Når man skaper maks 20 spillefilmer i året, er det ikke gjort på et år å skape både internasjonale filmsuksess eller en kvinnekvote på 40 prosent.

Info: