Gå til hovedmeny Gå til hovedinnhold

SKAL HA HALVPARTEN: Fra i år må folk med vanlige lønninger betale topppskatt av ekstrainnsats. Sjekk hvor mye staten skal ha av din overtid. SKAL HA HALVPARTEN: Fra i år må folk med vanlige lønninger betale topppskatt av ekstrainnsats. Sjekk hvor mye staten skal ha av din overtid. ( Illustrasjonsfoto: Scanpix )

Kakseskatt rammer Ola Nordmann

Fra 2008 blir folk flest straffet med toppskatt på ekstra arbeidsinnsats. Sjekk hva DU må punge ut med hvis du velger å jobbe overtid.

Publisert 22.08.08 14:07 | Sist oppdatert 22.08.08 16:59

Tips oss

Sms/mms: Send TIPS til
2242 E-post: tips@nettavisen.no

Skriv ut artikkel Del på Facebook Del på MySpace Del på Twitter Del på Nettby
Tips en venn om denne artikkelen

Avstemning:

Hva synes du? Er skatt på overtid for:

Norge mangler arbeidskraft. I flere bransjer får ikke bedriftene utnyttet kapasiteten fullt ut på grunn av mangel på folk. Derfor er det akkurat nå god samfunnsøkonomi i at du jobber overtid.

Men fra i år må folk med vanlig lønn betale toppskatt på ekstra arbeidsinnsats i form av overtid. Den effektive skatten på overtid er 44,8 prosent. Med andre ord: For hver hundrelapp du tjener på å jobbe overtid skal finansminister Kristin Halvorsen ha 44,80 kroner.

Regn ut din overtidsskatt her

Den er den generelle lønnsutviklingen kombinert med de rødgrønnes underregulering av innslagspunktet for toppskatten som gjør at gjennomsnittslønnen i Norge nå kvalifiserer til toppskatt.

Tjener mer enn 420.000
Grensen for å betale toppskatt i 2008 er en lønnsinntekt på 420.000.

Nordmenns gjennomsnittslønn havner i år på 424.000 ifølge Statistisk Sentralbyrå. Det betyr at de siste 4000 kronene får toppskatt. Alt gjennomsnittsnordmannen jobber overtid får dermed toppskatt.

Vil jobbe mindre
At så mange betaler toppskatt gir svært uheldige samfunnsøkonomiske konsekvenser, mener administrerende direktør Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen.

- Mange vil la være å jobbe overtid fordi de føler at nesten halvparten av ekstrainntekten går bort i skatt, sier Stordrange.

Sterk lønnsvekst
Statssekretær Olav Axelsen i finansdepartementet avviser denne kritikken. I et tidligere intervju med Aftenposten forklarer han økningen i antallet toppskatteytere med to forhold.

- Vi ga store lettelser i toppskatten i 2006 ved at satsen i toppskatten de aller fleste betaler ble satt ned fra 12 prosent til 9 prosent, sa Axelsen.

Axelsen peker også på den sterke veksten i reallønnen som en årsak til at flere må betale toppskatt.

Fra null skatt til 47,8 prosent
Som tabellen under viser er det «gratis» å tjene opp til 40.000 kroner. For så lav inntekt betaler du ikke noe skatt. Deretter vokser skatteprosenten for hvert inntektsintervall (for detaljert forklaring se lengre ned i saken).

Vi finner gjennomsnittslønnen i intervallet 420.000 til 682.500. All lønn i dette intervallet beskattes med 44.8 prosent. Du må altså betale ni prosent mer i skatt enn om lønnen din holder seg under 420.000.

Har du svært høy lønn må du ut med enda mer skatt. For lønn over 682.500 kroner er skatteprosenten (eller overtidsskatten) 47.8 prosent.

Slik stiger skatten med lønnen:
(Tabell og oversikten under er utarbeidet av Pengeforlaget ved Rune Pedersen)

0 - 39.600 kroner = null skatt
Her er alminnelig inntekt null på grunn av standardfradragene i selvangivelsen. Det skal heller ikke betales trygdeavgift på inntekter under 39.600 kroner.

39.600 – 57.558 kroner = 25,0 prosent skatt
Det er en regel som sier at man ikke skal betale mer enn 25 % av det overskytende inntekten i skatt. Siden det er et fribeløp opp til 39.600 kroner, må du «tilbakebetale» den trygdeavgiften du «skylder».

57.558 – 70.650 kroner = 7,8 prosent skatt
I dette området betaler du bare trygdeavgiften. På grunn av personfradraget og minimum minstefradrag i lønn, blir alminnelig inntekt null i dette intervallet.

57.558 – 88.333 kroner = 35,8 prosent skatt
Her blir alminnelig inntekt over null. Du er fortsatt i et området hvor minste minstefradrag er 31.800 kroner. Du betaler derfor 7,8 i trygdeavgift og 28,0 % på alminnelig inntekt.

88.333 – 186.111 kroner = 25,7 prosent skatt
Her blir det normale minstefradraget (36 % av lønnsinntekten) større enn minimum minstefradrag. Siden minstefradraget vokser, gjør det at skatt på alminnelig inntekt gått ned..

186.111 – 420.000 kroner = 35,8 prosent skatt
Minstefradraget vokser ikke lenger. Du er dermed tilbake igjen med full trygdeavgift på 7,8 % og skatt på alminnelig inntekt med 28,0 %.

420.000 - 682.500 kroner = 44,8 prosent skatt
Her slår første trinn i toppskatten inn med 9,0 %.

8: 682.500 og over = 47,8 prosent skatt
Det andre trinnet i toppskatten (12,0 % i stedet for 9,0 %) slår inn.

Regn ut din overtidsskatt her

Regn ut skatten din i år (lønnsåret 2008) her

Les mer om privatøkonomi på Nettavisen



Kommentarer


Forsiden nå:

BESKJEDEN: Magnus Wolff Eikrem liker ikke rampelyset.

Her gjør vi Wolff Eikrem ukomfortabel

Sjekk hvorfor, og les grunnen til at han mener Molde må takke høyere makter for at Ole Gunnar Solskjær kom til klubben.

Les mer

- Det er latterlig

Dette seriegullet kan bli ditt

Har 1,3 mill i gjeld - nå tar Marit grep

Tjenester:

Ned i vekt med kostholdsprogram

Med kunnnskap om rett kosthold, går du raskt ned i vekt.

Les mer

Tips oss

Sms/mms: Send TIPS til
2242 E-post: tips@nettavisen.no