Den som har fulgt med på streiker og sirkus i vår, skjønner hvorfor flybransjen har eksistert i hundre år uten å tjene en krone.

Påskeferien ble for mange ødelagt av flystreik. Nå nærmer det seg sommerferie og vi er i gang igjen med streik og politisk sirkus rundt planene om å legge ned et verksted på Sola.

Dette fungerer som en fin påminnelse om hvor håpløs flybransjen er som forretningsvirksomhet.

Investorlegenden Warren Buffett har ikke problemer med å innrømme feilinvesteringer, og en slik var flyselskapet US Airways. Selv om Buffett klarte å komme seg ut igjen med gevinst, gjorde han det klart på begynnelsen av 1990-tallet at dette var en bransje han ikke ville han noe mer å gjøre med.

Burde skutt ned Wright-brødrene
Buffett pekte på at den amerikanske flybransjen siden starten i 1903 ikke har tjent penger i det hele tatt. Og han la til at en fremsynt kapitalist som den 17. desember 1903 så brødrene Orville og Wilbur Wright vingle til værs i sin Flyer I, burde skutt den ned og spart investorer for hundre år med elendighet.

Det er lite som tyder på at lønnsomheten utenfor USA over tid har vært vesentlig bedre, og situasjonen er ikke blitt lysere siden Buffett kom med sin bredside.Tidligere denne uken kom den internasjonale bransjeorganisasjonen IATA med en prognose som viser et samlet underskudd på 3 milliarder dollar for bransjen i år.

Det vil i så fall bety at bransjen de siste fem årene vil ha tapt 41 milliarder dollar, eller rundt 250 milliarder kroner.

Riktignok fikk flyselskapene en kraftig smell etter terrorangrepene i 2001, men Osama bin Laden kan vanskelig lastes for hundre års elendighet. Det siste året får oljeprisen hovedskylden for underskuddene, men heller ikke det forklarer den dårlige forhistorien.

Revolusjon uten lønnsomhet
Det utrolige er jo at dette skjer i en bransje som har revolusjonert kommunikasjonen i verden og som fortsatt vokser kraftig. Det ligger an til å bli foretatt nesten 40 prosent flere flyreiser i år enn i 2000, det siste året da bransjen gikk i pluss. Og man taper altså fortsatt penger, mens verdensøkonomien durer av gårde gjennom den mest robuste vekstperioden på 30 år.

Det er trolig flere forklaringer som til sammen bidrar til elendigheten: Nasjonalisme har bidratt til å holde liv i ulønnsomme flyselskaper og skapt overkapasitet. Den beskyttede tilværelsen har også bremset endringer og innføring av ny teknologi. Den har også sydd puter under armene på toppsjefer som har vært mer opptatt av å bygge imperier enn å drive lønnsomt. Sterke fagforeninger har kunnet presse lønnsnivået i været uten umiddelbar fare for å miste jobben.

Dessuten er det noe spesielt med luftfarten – det er rett og slett en spennende bransje. I spennende bransjer har det en tendens til å være flere aktører enn det rent bedriftsøkonomisk er rom for. Andre eksempler på slike bransjer er uteliv, film og TV.

Fremtiden?
Utsiktene fremover er både og. På den ene siden tynger oljeprisen, og de ansatte er, som man har sett i Norge i vår, ikke blitt særlig mye mer medgjørlige. Når det gjelder proteksjonisme er det et blandet bilde. I USA er det fortsatt forbudt for utenlandske flyselskaper å operere innenlandsruter. Det internasjonale arbeidet med å få til en omfattende liberalisering av internasjonal luftfart, Open Skies, har mer og mindre pågått siden 1944, uten å komme ordentlig i mål. Man gjemmer seg bak sikkerhetshensyn og distriktspolitikk, men alle ser at det dreier seg om proteksjonisme.

Direkte støtte er fortsatt utbredt. Etter terrorangrepene i 2001 brukte den amerikanske kongressen ti dager på å banke gjennom en støttepakke på 15 milliarder dollar, bestående av direkte pengestøtte og lånegarantier.

På den andre siden blir det færre statseide flyselskaper, og dermed kan myndighetene i større grad prioritere forbrukernes interesser, heller enn flyselskapenes. Men fortsatt har man statskontrollerte tapssluk som Alitalia, og her i Norden ender de fleste strategidiskusjoner i SAS som landskamp mellom Sverige, Danmark og Norge, som alle har store statlige eierposter i selskapet.

På driftssiden foregår det uten tvil effektivisering, drevet frem av de nye lavprisaktørene. Det går sent, men likevel fremover. Papirbillettene er snart historie, sent men godt.

Men det mest positive er kanskje at bransjens eksklusive preg er falmet. Da kan man kanskje konsentrere som alle de dagligdagse tingene som skal til for å drive en lønnsom bedrift, i stedet for å bygge glitrende, nasjonale stoltheter.

Are Slettan er tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler. Her kan du lese de siste dagenes kommentarer:

Tilfeldig etikk
Når kapitalisme blir moralisme
Skål for verdensøkonomien!
Pause etter flause
Forståelig Odfjell-kritikk
Når bonden blir polsk
Vil ha urettferdig politikk
Kvinner i drømmeland
Straff som fortjent
Lekekrakk på børsen
Kampen mot TV
«Hyggelige» matpriser?
Børsras – hva gjør du?
Uenig i strategien, tar æren likevel
Oljeboblen som sprakk
En afrikansk tragedie
Høyre-katastrofen
Berlin-mur mot Fredriksen?
Tror ansatte-aksjer gir kursfall
Svikter sekstimersdagen
Analytikere trenger regnehjelp
Jeg, en idiot

---

Hva får du i pensjon?

Fyll ut skjemaet og få gratis og uforpliktende pensjonsrådgivning fra
Forvaltningshuset.

Les mer om Forvaltninghuset her.