Størst tekst Større tekst Normal tekst

Sensitive personopplysninger lagres ofte på krisesentre etter at kvinnenes behov for bistand er over. Datatilsynet vil rydde opp med nye retningslinjer.

En undersøkelse blant 36 krisesentre over hele landet viser stor variasjon i mengden opplysninger som innhentes og lagres når noen søker nødhavn fra sitt stormfulle liv:

Noen krisesentre registrerer bare navn. Andre kartlegger grundig livssituasjon, helse, rusmiddelbruk, økonomi, straffbare forhold og personlige relasjoner.

– Liten kunnskap
16 av 36 sentre lagrer personopplysninger om tredjeperson, for eksempel overgriper, pårørende eller barn.

Tre av fire sentre i undersøkelsen oppgir at det er frivillig å gi opplysninger. Men svært få sentre har lagt fram samtykkeerklæring. Og erklæringer som er framlagt, er mangelfulle.

– For at det skal være lov å innhente og lagre opplysninger etter personopplysningsloven, må opplysningene ha vært gitt frivillig, uttrykkelig og vedkommende må være informert, blant annet om hvor lenge opplysningene kan bli lagret. Det kan se ut som det skorter litt på informasjonen som blir gitt, sier juridisk rådgiver Katrine Berg i Datatilsynet til NTB.

Mange frivillige
Det er kanskje ikke så rart: Ved to av tre sentre er det overvekt av frivillige og ufaglærte ansatte. Personopplysningsloven står neppe øverst på sjekklista når kvinner i krise banker på døra.

I 2002 mottok krisesentrene nær 34.000 telefoner med bønn om hjelp. Mer enn 4.300 personer søkte hjelp på dagtid. Mer enn 2.500 kvinner og mer enn 2.000 barn måtte bo på krisesenter hele eller deler av året, viser tall fra Krisesentersekretariatet.

Opplysninger fra alle disse sakene utgjør en formidabel datamengde. Nå varsler Datatilsynet at det vil komme med retningslinjer som vil gjøre det enklere for krisesentrene å følge personopplysningsloven.

– Lagrer de sensitive personopplysninger på data, må de søke konsesjon og følge konsesjonsvilkårene, fastslår Katrine Berg.

Lagrer for rettssak
I mange tilfeller ender "krisesentersaker" til slutt i rettssalen. Flere krisesentre lagrer opplysninger i tilfelle det blir rettssak. Det bekymrer Datatilsynet.

– Hvis man lagrer opplysninger for en mulig rettssak, vil man trolig lagre data i lang tid. Vi mener opplysningene skal slettes når formålet med innhentingen, å yte kvinnen bistand, er over, sier den juridiske rådgiveren.

Hun medgir samtidig at det kan være uenighet om hva formålet er, og at sentrene kan mene at formålet også er å fortelle retten hva som skjedde da kvinnen søkte hjelp.

Får også ros
Men krisesentrene får også ros i den omfattende undersøkelsen. 27 av 36 sentre gir beboerne mulighet til å oppholde seg anonymt, noe Datatilsynet mener er svært bra.

I september følger Datatilsynet opp undersøkelsen med tilsynsbesøk ved en rekke krisesentre. Funnene skal diskuteres i et senere møte med Barne- og familiedepartementet.

(©NTB)