Dette er A- og B-gjengen

Gjengbråket i Oslo kom offentligheten for øye da medlemmer av «Young guns» stakk ned og drepte et medlem av den rivalierende gjengen «Killers» på Romsås i 1988. En av de dømte i saken ble skutt i Oslo i sommer.

I samarbeid med magasinet Norsk Politi, som utgis av Politidirektoratet, presenterer iOslo.no den komplette oversikten over gjengene som terroriserer hovedstaden:

Oslo-politiet har i årevis fulgt med A- og B-gjengen, og formidler nå etterretningsinformasjonen til Operasjon Gjengbekjempelse. Det er ikke akkurat solskinnshistorier det er snakk om.

Norsk Politi har snakket med flere av etterforskerne som har lang erfaring med gjengkriminalitet, for å få et bilde av situasjonen. Hvor store er gjengene? Hvordan opptrer de? Hvordan rekrutterer de?

- Det kriminelle gjengmiljøet er pill råttent. Medlemmene er kynisk kriminelle som kun motiveres av profitt, hevn og ære, og de skyr ingen midler for å oppnå det de vil, sier en etterforsker som har fulgt gjengmiljøet i hovedstaden i flere år.

En annen beskriver gjengmiljøet som et flerhodet troll. Om politiet lykkes med å få et sentralt gjengmedlem i fengsel, står flere og venter på å ta plassen hans i gjengen. Dette forteller etterforskerne som kjenner A- og B-gjengen best:

I januar 2001 ble en 27 år gammel mann skutt og drept utenfor Tøyesenteret. Bildet er av bevæpnet politi som sto vakt utenfor akuttmottaket på Ullevål sykehus der medlemmer av A og B gjengen kom inn med skudd- og knivskader. Foto: Holm, Morten

Tilholdssted: Både A-gjengen og B-gjengen har hovedsete i Oslo. Noen gjengmedlemmer er også bosatt i kommunene rundt Oslo. Ytterligere noen bor eller oppholder seg perioder i Pakistan. Dette er gjerne folk som frykter for sitt eget liv i Norge.

Antall medlemmer: Gjengene har en hard kjerne på ca. 25 medlemmer hver. Disse tar bestemmelser og planlegger. Rundt seg har de en skog av undergrupper og smågjenger som utfører oppdrag. Når gjengene får inn et stort parti narkotika, er det gjengene med løpegutter som leverer varer og står for salg. Det er sjelden at de på toppen tar slike risikooppdrag selv. Begge gjengene har et hundretalls løpegutter de kan tilkalle.

Alder: A-gjengens kjerne er førstegenerasjons innvandrere som flyttet fra Pakistan til Norge på 70-tallet med foreldrene. Mange er nå i 40-årene. Kjernen i B-gjengen er i slutten av 20-årene, og er andregenerasjons innvandrere fra Pakistan.

Kjønnsfordeling: Kun menn er medlemmer. Medlemmene omgir seg med venninner og elskerinner, som er norske. Jentenes leiligheter er gjerne betalt av gjengmedlemmene, og brukes til å lagre stoff og som møtested.

Kostbar livsstil: Flotte biler, narkotika, kostbare ferier, damer som påspanderes. Har et svært høyt pengeforbruk.

Et år etterpå gikk rettssaken i Oslo. Det var drosjesjåføren Afzal Ahmed sp, bøe drept i et oppgjør mellom A- og B-gjengen. Her fra befaringen på åstedet. Foto: Åserud, Lise

Religiøs tilhørighet: Muslimer, men lever ikke etter Koranen. På hjemmebane har mange av medlemmene kone og barn, men i gjengmiljøet er det vanlig med elskerinner.

Sterke vennskap: Svært sterke bånd innad i gjengen. Medlemmene er gjerne brødre, fettere eller kamerater som har kjent hverandre siden de var små. Sterk lojalitet – én for alle og alle for én.

Fasade: En del gjengmedlemmer kan utad virke som ordentlige samfunnsborgere. De har jobb og familie og bor som folk flest. Disse medlemmene fungerer som fasade for resten av gjengen. For eksempel blir biler registrert på dem som har skattbar inntekt.

Kriminell virksomhet: Hovedsakelig narkotika. De får inn store partier med stoff som selges videre. Gjengene har mye på gang samtidig. Mens de ennå selger siste rest av et parti narkotika, samler de inn penger til et nytt parti. Det er ikke alltid at høyre hånd vet hva venstre gjør, hvilket kan føre til beskyldninger og interne oppgjør. Gjengene driver også torpedovirksomhet, våpenformidling, trygdesvindel, forsikringssvindel og innkreving av beskyttelsespenger.

Investerer: Flere av medlemmene har bygget seg luksusboliger i Pakistan. Investerer også i eiendom i Norge, gjerne i restauranter og utesteder.

En av de to pågrepne etter en skyteepisode på Sognsvann i Oslo i februar 2004. De to satt i bilen som ble beskutt. Foto: Poppe, Cornelius

Spontan atferd: Hevnoppgjørene er gjerne spontane, for eksempel ved at våpen rettes ut vinduet på en bil i fart. Vinningsforbrytelser kan også være impulsive. Da noen medlemmer fra B-gjengen gikk tom for penger i Danmark, løp de inn på en bensinstasjon og ranet kassen.

Rekruttering: To hovedveier inn: En del ungdom ser på gjengene som helter. De drømmer selv om gullkjeder, damer og raske biler og verver seg. Gjengene driver også rekruttering selv. De søker da folk med egenskaper som er nyttige for gjengens virksomhet. Disse tilbys gratis stoff, ferieturer til utlandet etc. og får smake på det gode liv. Alvoret begynner gradvis når gjengen forventer gjenytelser. De nye må da selge stoff og skaffe våpen for å gjøre opp for gjelden de har satt seg i.

Ikke ramp: Rampegjenger har forekommet i alle tider. Mange husker Veitvedtgjengen som herjet på 70-tallet. Ifølge Oslo-politiet er de tidligere medlemmene av rampegjengen i dag voksne, velfungerende borgere som holder seg på riktig side av loven. De fleste har jobb og familie. A- og B-gjengen er ingen rampegjeng, men organisert kriminelle og et langt alvorligere fenomen.

Kontaktnett: Har stort kontaktnett i de kriminelle miljøene i Norge. Samarbeider for eksempel med MC-gjengene og kriminelle smågjenger. Om A- eller B-gjengen skal begå et ran, gjør de det sjelden selv. I stedet hyrer de andre karer fra en annen gjeng. Har også kontaktnett utenlands.

Hevn: Rivaliseringen er en voldsspiral. Hevnen tar aldri slutt og glemmes aldri. Det viser forbindelsen mellom Romsåsdrapet i 1988 og oppgjøret på Aker Brygge i sommer. Mellom de to hendelsene er det 18 år, men de samme aktørene var involvert. I Pakistan er det vanlig at familier gjør opp seg imellom. Gjengene viderefører praksisen i Norge. Sterk fokus på ære og hevn.

Våpen: De første sammenstøtene mellom A- og B-gjengen skjedde med balltre. Gjengene besitter nå mye våpen, også automatvåpen, som brukes i oppgjørene.

Selvjustis: Straff og trusler er en del av selvjustisen i gjengen. En av lederne i gjengen kan for eksempel beskylde et medlem for å ha kikket på dama hans, og forlanger at den andre betaler 50.000 kroner i straff. Interne pengestraffer er med og finansierer driften av gjengen, og setter særlig yngre gjengmedlemmer i gjeld.

Status: Gjengmedlemmer som soner, får enda høyere status i gjengen når de løslates. Også i gata har gjengene en viss status. Med sine dyre biler og flashy stil har B-gjengen vist de unge at det finnes en rask vei til rikdom. På et tidspunkt hadde B-gjengen to Ferrarier.

Familien: Mange foreldre fortviler over sønnene. Som pakistansk tradisjon tilsier, velger fedrene å forsøke å rydde opp selv. Kan gå til drastiske skritt for å redde sønnene, for eksempel sende dem til Pakistan på religiøse skoler. Det finnes eks-medlemmer som har fortsatt på det religiøse sporet og er bosatt i Pakistan. Fedrene tar ikke kontakt med politiet for å be om hjelp. Selv ikke om de innser at de selv ikke kan gjøre noe.

Redde vitner: Naboer eller andre vitner i det pakistanske miljøet er redde for represalier og kvier seg for å si noe til politiet.

Av Jan P. Solberg/Magasinet Norsk Politi. Artikkelen er gjengitt i sin helhet i samarbeid med Norsk Politi.

• Del på Facebook
• Del på MySpace
• Del på Nettby

Prøv iOslo sine nye mobilsider! Klikk for gratis bokmerke.