Ap faller under 30 prosent og de rødes forsprang på høyresiden er mindre enn på lenge.

Det viser TV 2s partibarometer for juni.

Både Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet går tilbake, mens Høyre og Fremskrittspartiet går frem. Dermed krymper forspranget partiene på venstresiden har hatt på målingene det siste året. Tre måneder før valget har partiene som ønsker regjeringsskifte bare tre mandater å gå på før de mister det som lenge har vært et solid overtak.

Vender SV ryggen
Størst er smellen for Sosialistisk Venstreparti som må tåle en tilbakegang på to prosentpoeng til 14,5 prosent.

- Det er små utslag for alle partier. Det er en tendens til at Bondevik med Frp på slep går litt frem, sier SVs partisekretær Bård Vegar Solhjell til TV 2 Nyhetene.

Det er nok mager trøst for SV-ledelsen at partiet er størst blant førstegangsvelgerne. Flere tidligere velgere enn på lenge vender nemlig ryggen til SV-ledelsen. Svært mange av dem søker tilflukt hos Arbeiderpartiet.

- Når du leder lenge sånn som vi har gjort så blir det kanskje en at folk tenker at jobben er gjort, men vi skal sjerpe oss og stå på for fullt frem mot valget, sier Solhjell.

Størst, men tilbake
Arbeiderpartiet faller denne gang tilbake under den magiske 30-prosentstreken. Med en tilbakegang på 1,5 prosentpoeng får partielder Jens Stoltenberg bare støtte fra 29 prosent av de spurte i målingen som TNS Gallup har laget for VG og TV 2 i juni.

Arbeiderpartiet har denne gangen svært lojale velgere, men partiet har langt færre tidligere velgere enn på lenge som sitter på gjerdet. Bakgrunnstallene tyder på at Arbeiderpartiet på det nærmeste er fullmobilisert i forhold til egne velgerreserver. Tilbakegangen skyldes trolig at fære tidligere Høyre velgere enn på lenge sier at de vil stemme Arbeiderpartiet.

Ingen nei-effekt
Senterpartiet er det eneste av partiene i den røde blokken som ikke går tilbake. Med en oppslutning på 5,5 prosent går partiet frem 0,5 prosnetpoeng. Men større er heller ikke gevinsten i en uke som har vært preget av at både franske og nederlandske velgere i folkeavstemninger har sagt nei til EUs grunnlov.

Senterpartiet har i følge bakgrunnstallene få tidligere velgere på gjerdet. Partiet står langt sterkere blant eldre velgere enn yngre velgergrupper. Denne gang svarer ikke en eneste av førstegangsvelgerne som er spurt at de vil stemme Senterpartiet.

Flertall på fire
Samlet ville partiene på venstresiden hatt overtaket med 88 mot 81 mandater tre måneder før valget. Forspranget bare på fire mandater før det som har vært en solid rød ledelse ikke lenger er flertall.

Arbeiderpartiet ville i følge mandatbergeningsprogrammet Celius fått 52 mandater (+ 9), SV 26 (+3), Sp 10 (som i dag), mens RV ikke villle kommet inn på Stortinget.

Fremskrittspartiet ville blitt størst på høyresiden med 39 mandater (+ 13), Høyre ville fått 31 (- 7), Kristelig Folkeparti 10 (- 12) og Venstre 1 (-1).

Venstre stadig små
Venstre står på stedet hvil fra forrige måned med en oppslutning på tre prosent. Dermed er partiet fortsatt under sperregrensa for å kapre utjevningsmandater på fire prosent.

Partiet mister hver fjerde velger fra valget i 2001 til et av partiene i den røde blokken, og henter svært få nye velgere. Under halvparten av Venstre-velgerne fra 2001 sier de vil stemme på partiet i dag.

Likevel kan Venstre med en oppslutning som er et prosnetpoeng høyere enn dagens, vippe flertallet over til den blå blokken.

Nitrist for KrF
Nok en gang må KrF-leder Dagfinn Høybråten se at oppslutningen om partitiet er godt under halvparten av hva den var ved valget for fire år siden. Med en tilbakegang på et halvt prosentpoeng er det kun 5,5 prosent av de spurte som sier de vil stemme på Kristelig Folkeparti.

Bare halvparten av partiets velgere fra 2001 holder fast på KrF, som knapt nok henter nye velgere. Partiet er klart større blant de eldste velgerne enn i de yngre velgergruppene.

Høyre frem
Høyre kan smile over at partiet går frem et prosentpoeng til 17,5 prosent. Men fremdeles er det et godt stykke opp til valgresultatet for fire år siden. Lojaliteten blant 2001-velgerne er imidlertid i ferd med å bedres, og Høyre mister denne gang færre velgere enn på lenge til erkefienden Arbeiderpartiet.

- Det er veldig gledelig at Høyre går frem. Jeg tror det blir et veldig jevnt løp mellom blokkene, sier sanner til TV 2 Nyhetene.

Imidlertid plager det fortsatt Høyre at tidligere velgere i stor grad sier de vil stemme enten Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet. Erna Solberg har imidlertid dårlig drag på de yngste. Kun 13 prosent av de spurte under 30 år sier de vil stemme Høyre.

- Dette er en veldig god gallup for Fremskrittspartiet. Vi samarbeider godt med dem, sist om revidert budsjett, sier Sanner.

- Tror du nå på valgseier for høyresiden?

- Jeg har trodd på valgseier lenge, og dette har gitt oss styrke til å kjempe gjennom de siste månedene før valget, sier Sanner.

Årsbeste for Frp
Fremskrittspartiet får sin høyeste oppslutning på over et år. En fremgang på et prosentpoeng sikrer partiet støtte fra 21 prosent av de spurte. Partiet henter nå flest tidligere hjemmesittere av samtlige og svært mange av førstegangsvelgerne som sier de vil stemme. Fremskrittspartiet er denne gang største parti blant velgere under 30 år med en oppslutning på 27 prosent.

- Jeg har tro på at vi kan få et ikke-sosialistisk flertall ved valget og stoppe de røde partiene fra å sette Norge mange år tilbake i tid, sier Hagen.

Her er en oversikt over tidligere meningsmålinger.