«Tore» har en hemmelighet ingen må få vite om. Til det er skammen for stor.

ÅLESUND (Nettavisen): - Hvis de prøver å få tak i meg, sier jeg bare at jeg jobber, sier «Tore» stille til Nettavisen.

For å snakke om skammen han føler, må vi kjøre langt unna folk.

Inn på en parkeringsplass, videre rundt hjørnet, inntil vannet. Der man er usynlig for dem som måtte finne på å kjøre forbi.

- Klart det koster å ikke fortelle det til noen, sier «Tore».

- Men jeg vet ikke egentlig hva det er jeg frykter, derfor er det ekstra ille.

Fattigdomshøring
«Tore» er en av 135.000 mennesker som mottar sosialhjelp i Norge i dag.

Satsene de ulike kommunene opererer med, varierer kraftig . Statens veiledende sosialsats på 4600 kroner i måneden, ligger 1900 kroner under det Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) mener en voksen person trenger til nødvendig livsopphold.

Fredag arrangerer Velferdsalliansen sammen med Kirkens Bymisjon og Fellesorganisasjonen en fattigdomshøring på Youngstorget i Oslo. Mellom klokken 10 og 16 vil SV-leder og finansminister Kristin Halvorsen og arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen delta i høringen.

Rullende snøball
«Tore» har mottatt sosialhjelp etter at han for noen år siden gikk på en smell. Han var da selvstendig næringsdrivende. Deretter begynte regningene å hope seg opp.

- Det er en snøball som begynner å rulle, sier han.

Lettslengte kommentarer om andre som sliter, stikker ekstra dypt i «Tore».

- Du ser folk som er sjuskete kledd eller er som er rusa, og hører at andre fnyser «Helvetes sosialklienter som snylter på oss andre», sier «Tore» og ser på havet utenfor.

- Det kan hende det er mindre fordommer enn det jeg føler, men det henger fortsatt igjen fordommer som var der da det het fattigkassa.

Sammensatt gruppe
«Tore» var langt nede da han tilfeldigvis fant visittkortet til Foreningen Fattignorge gjenglemt på en benk. Han ringte og avtalte å komme på et møte. Først da skjønte han at han ikke var alene.

At det er flere som sliter.

- Sosialhjelpsmottakere er en utrolig sammensatt gruppe, og av de vi hjelper, har de fleste måttet ty til sosialhjelp på grunn av sykdom, sier leder i Foreningen Fattignorge, Georg Rønning, til Nettavisen.

Sammen med prosjektleder Vidar Andersen har de satt Ålesund kommune under lupen.

- Mange er så nedkjørte psykisk av alltid å ha lite penger, være utenfor arbeidslivet og sykdom at de ikke vet hva de har rett på. Det er der vi kommer inn i bildet, sier Rønning.

Store forskjeller
I Ålesund kommune har nemlig sosialsatsene stått stille i 14 år. Først i fjor justerte kommunen sosialhjelpssatsen til statens veiledende sats på 4600 kroner i måneden. Inntil da hadde kommunens sosialklienter hatt 3800 kroner å klare seg på.

Pengene skal dekke til alt en trenger, strøm og husleie kommer utenom.

Men samtidig med «lønnshoppet» på 800 kroner fjernet sosialkontoret muligheten som sosialhjelpmottakerne i kommunen hittil har hatt til å søke om ekstra støtte til for eksempel medisiner.

Uten strøm i fire måneder
På kontoret til Foreningen Fattignorge hoper dokumentene seg opp. Rønning holder opp en tykk bunke som er saksgangen til èn person.

- Opptil flere ganger har vi vist at kommunen har opptrådt lovstridig, sier Rønning, som håper foreningen en dag blir overflødig.

- Det skulle ikke være nødvendig at en forening som oss eksisterte, sier han.

Men det må altså til. Tidligere i år måtte Foreningen Fattignorge kjempe mot sosialkontoret etter at en av deres klienter hadde vært uten strøm i fire måneder.

- De mente han hadde penger nok til å betale for strømmen, sier Rønning ironisk.