Tåler ikke høyden
Det er ikke bare klatrerne som sliter på Everest. Utstyret får også høydesyke.
Sånn apropos lufttrykk
Noen få klatrere har klart å komme seg til toppen av Everest uten få tilført ekstra oksygen. Dersom Everest hadde lagt i Norge ville det vært helt umulig!
Everest ligger bare 28 grader nord for ekvator. Så langt sør er luften varmere, noe som får den til å utvide seg utover. Her i nord er det kaldere, og luften er tettere og tyngre, noe som gjør at det er mindre oksygen tilgjengelig i høyden.
Også på grunn av sentrifugalkraften er atmosfæren tynnere her nord. Luften beveger seg mot det området der rotasjonshastigheten er størst, og det er ved ekvator.
En Everest-ekspedisjon er ikke bare en klatreteknisk utfordring. Det er så dyrt å gjennomføre klatreturen opp til 8850 meter at de aller fleste er avhengig av sponsorer for å få det til. Sponsorene vil ha medie-oppmerksomhet som gjenytelse, og skal de få det må det sendes historier hjem.
Det krever pc’er, fotoapparater, videokameraer, og satellittoverføring. Alt dette utstyret må tåle sand, støv og store temperaturvariasjoner.
Og ikke minst; den tynne luften skaper problemer de færreste har tenkt over tidligere.
For mager blanding
Jo høyere vi kommer, jo mindre veier luften
over oss. Det gjør den tynnere; det er lengre mellom luft-molekylene. På
toppen av Everest er det bare 1/3 så mange luftmolekyler per liter som nede
ved havoverflaten.
Den tynne luften skaper problemer for forbrenningsmotorer, som strømaggregatet ekspedisjonen har slitt med. Flere ladere er ødelagt, sannsynligvis på grunn av ustabil spenning.
- Uten spesielle dyser blir blandingen av luft og bensin i sylindrene feil så høyt oppe, forteller Tormod Granheim.
Strømaggregatet har hostet og harket.
Foto: EverestUnarmed2007Han klatret opp på Everest i 2006, og har lang erfaring med store høyder.
- Motorene yter mindre, og fusker lett. Det er rart at det ikke er flere turbo-motorer i Tibet, det ville virkelig hjulpet, fortsetter han.
Pc problemer
Everest Unarmed 2007 har med seg to bærbare pc’er.
Den ene tok kvelden etter bare et par dager i 5400 meters høyde. Problemene
med strømforsyningen kan være årsaken, men også andre ting kan ha tatt
knekken på den.
Tormod Granheim trener før Everest-turen i 2006.
Foto: Tormod GranheimDe fleste har kjent det i ørene når et fly tar av. Trykket blir lavere i kabinen enn inne i hodet vårt, og trommehinnene buler litt ut. Vi har heldigvis en kanal fra nesen og inn i mellomøret som etter hvert utligner trykket. Men dersom vi tar med oss teknisk utstyr opp på Everest kan trykkforskjellen mellom innsiden og utsiden av små og skjøre komponenter tenkes å sprenge dem i stykker.
Kondens
I solsteiken kan temperaturen inne i teltene komme over
tretti pluss, mens det ute kryper langt under null så snart solen går bak en
sky. Stor temperaturvariasjoner kan gi kondens som kortslutter den
ømfintlige elektronikken.
Akkurat det er et velkjent problem for klatrere.
- Jeg har sett folk bruke vanlige pc’er opp til 6000 meter, men da varmet de dem opp med varmeputer før de slo dem på, forteller Tormod.
Disk-krasj
Harddisker er et problem i store høyder. Kommer du
over 5000 meter er luften så tynn at rotorene på et normalt helikopter ikke
får tak nok til å holde det oppe. Inne i en harddisk drar de roterende
platene i gang en vindstrøm. Lesehodet flyr på vinden over lagringsplaten
ved hjelp av en liten vinge. I den tynne luften kan det tenkes at lesehodet
mister presisjon, eller i verste fall krasjer ned i platen.
Alt utstyret som ikke virker er stablet i et hjørne av teltet.
Foto: EverestUnarmed2007Flere og flere ekspedisjoner har derfor med seg maskiner med flash-minne, uten roterende deler.
For varmt
Selv på iskalde Everest kan mangel på kjøling også
være et problem. Inne i alle normale pc’er er det en vifte som blåser luft
over prosessoren. Akkurat som helikopter-rotoren, sliter viften med å få tak
i nok luft, og maskinen kan tenkes å overopphete!
Har du erfaringer eller tanker om problemet pc’er og tynn luft? Vi tar gjerne i mot kommentarer under!