Nettavisen.no

Kontakt oss 468 30 050

Opsvik Goes Americana

Promotion med annonselenker

Slik reddet vi gamle video-opptak

Oddsen med annonselenker

Kanonodds på Andy Murray

Egentlig så er det vel ikke så oppsiktsvekkende: Eivind Opsvik har bodd i USA siden 1998. Selvsagt har han blitt påvirka av musikken i sitt adopterte land og med ”Commuter Anthems” møter vi han i en setting som henter det beste fra begge sider av dammen.

Terningkast 5, terningkast fem, terning
Terningkast 5, terningkast fem, terning
Opsvik & Jennings
Commuter Anthems
Rune Grammofon/Musikkoperatørene

Her hjemme blei vi egentlig ikke oppmerksom på bassisten Eivind Opsvik før han forsvant til USA. Mer eller mindre samtidig viste han seg fram for et større publikum her hjemme med bandet The Quintet, bl.a. sammen med legendene Bjørnar Andresen og Carl Magnus Neumann. Senere har det blitt med noen gjestevisitter og en rekke CD-utgivelser enten med eget band eller sammen navngjetne amerikanere som David Binney, Kenny Wollesen og ikke minst en av jazzens aller største gitarister, Bill Frisell.

Eivind Opsvik har makta det som svært mange har hatt som ambisjon, nemlig å etablere seg i jazzens aller største smeltedigel, men der nåløyet samtidig er aller minst: I New York. Det i seg sjøl forteller at Opsvik har noe eget å fare med – der holder det nemlig ikke å være en dyktig instrumentalist – de er det nok av. Både med sine to utgivelser med sitt Overseas-band og med denne meget originale duoen med gitaristen Aaron Jennings, så slår Opsvik fast at han er en musikant med ei helt egen stemme.

Her møter vi en duo som har gitt ut én CD tidligere, ”Fløyel Files” kom ut på et lite amerikansk selskap i 2005. Den utgivelsen gikk meg hus forbi, men det vi får høre her er noe som er veldig vanskelig å kategorisere – ingenting er mer spennende enn det. I tillegg til sine hovedinstrumenter spiller de to også trommer, perkusjon, piano, orgel, theremin, de benytter stemmebåndene, involverer diverse mjukvare, akustiske, elektriske, lap steel-gitarer, banjo og concertina – til sammen blir dette med andre ord en lyd-collage av svært sjeldent kaliber. Dessutten dukker også vennene Ben Gerstein på trombone, Rich Johnson på trompet og pappa Peter Opsvik, med lang fartstid fra bl.a. Christiania Jazzband, opp på fløyte, på enkelte av låtene.

”Commuter Anthems” er musikk ulikt det aller meste som er servert menneskeheten tidligere. Jo visst er det mye jazz i dette, men både folk, country og eksperimentell pop spiller viktige roller – Jennings kommer Tulsa i Oklahoma – og måten Opsvik & Jennings setter sammen rotekte impulser med moderne computerbruk, er både fascinerende og originalt.

Noe av musikken er løs og fri, mens andre deler er usedvanlig groovy og melodisk. Eivind Opsvik har på ingen måte glemt hvor han kommer fra, men han har akklimatisert seg på et fortreffelig vis. ”Commuter Anthems” er et strålende prov på begge deler.

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker at du er registrert, fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull! Send en mail til moderering@nettavisen.no hvis du har innspill til moderatorene.
Gunnar Stavrum, sjefredaktør

comments powered by Disqus