RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Til Norge fra Amerikas underliv

Sist oppdatert:
Steven Wold, alias Seasick Steve, har sett mye rart som loffer i USA. - Jeg levde midt i Amerikas underliv, sier den plateaktuelle amerikaneren.

(SIDE2:) Hjemme i USA levde Seasick Steve i flere år som hobo, som er kallenavnet på lofferne som reiser rundt som blindpassasjerer på togene i USA og tar strøjobber på gårdene. Hobolivet er myteomspunnet og forbundet med frihet og romantikk, men det er Steve bare delvis enig i.

Amerikas underliv

- Nå når jeg ser tilbake på det virker det som et romantisk og morsomt liv, men det var egentlig ikke det. Det var hardt, vi havnet ofte i fengsel, sov utendørs og jobbet hardt. Og det var farlig å reise med togene, sier Seasick Steve til Side2.

- Men det gir meg noe å skrive sanger om. Jeg har truffet de rareste personligheter. Det er på mange måter Amerikas underliv, sier amerikaneren.

Seasick Steve spiller rå blues, er gift med en norsk kvinne, og har bosatt seg i Norge. Mandag kommer amerikanerens andre soloplate, som er spilt inn hjemme på kjøkkenet. Selv om det er noen år siden hobolivet er det fortsatt dette som opptar ham i tekstene.

- Jeg prøver å ikke bli for dyp når jeg skriver sanger, men alle sangene er om ting som har hendt meg personlig. Om hobo-livet. Du vet - før begrepet «hjemløs» ble oppfunnet hadde vi tre kategorier innen landstrykere i USA: en «hobo» reiste rundt og jobbet, en «tramp» reiste rundt uten å jobbe, mens en «bum» gjorde ingen av delene, flirer Steve.

Liker ikke rikinger

I låten «Last Po' Man» synger han blant annet om at han aldri har møtt en rik mann han liker.

- Den teksten skaffet meg problemer da jeg spilte i London. Da var det noen som ble fornærmet, så jeg går ut fra at de var rike, humrer han.

- Sangen skrev jeg da jeg kjørte med tog. Den handler om hobotiden, men også om at alle rike mennesker jeg har møtt tror de er spesielle. Jeg vet ikke hva det er, men de ser ut til å tro at det er noe helt spesielt ved dem, sier han.

- Personlig har jeg ikke noe imot rike mennesker, men jeg har aldri møtt noen jeg liker, ser opp til eller stoler på. Det er noe ved dem, de tror at Gud har rørt ved dem og gjort dem spesielle. Men jeg er alltid interessert i å møte en av dem og få en anledning til å ombestemme meg, sier bluesmannen.

Liker ikke bluesmiljøet...

55-åringen er bosatt i bluesbyen Notodden, en by som burde være et eldorado for en som ham.

- Jeg hater det. Vel, jeg hater det ikke. Men jeg har ikke noe med bluesmiljøet her å gjøre. Jeg trodde det skulle bli bra, men det kunne vært polka for min del. Musikken er bare en unnskyldning for å bli fulle og feste, hvilket er helt OK, men det har ikke mye med meg eller musikken min å gjøre, sier han.

De fleste som kommer på konsertene hans er unge mennesker, og ikke bare bluesentusiaster.

- Det jeg liker er at alle som kommer på konsertene mine er ungdommer, selv om jeg egentlig spiller en gammel og primitiv musikk, sier Seasick.

...eller bluespublikummet

Bluespublikummet kan han styre sin begeistring for.

- Når folk snakker om blues er det så kjedelig. Og de som lytter til det er kjedelige. Selv om jeg spiller blueslignende musikk ønsker jeg ikke å spille for middelaldrende mennesker som ønsker å gå på bluesfestival. De som kommer på konsertene mine er hiphoppere og alt mulig. De driter i om jeg spiller blues eller ikke - de er bare opptatt av hva som rocker eller ikke, sier han.

- I USA og Canada er det mange nye band, som har tatt gammel deltablues og mikset det med rock eller punk. De gjør det til sitt eget. Og det er bra, for hvis ikke dette skjer vil det ikke være noe som heter blues om 20 eller 30 år.

Ett av varemerkene hans er den trestrengers gitaren. På hver eneste konsert forteller han om historien bak det spesielle instrumentet.

- En venn av meg kjøpte en gitar med tre strenger på The Good Will, omtrent som Frelsesarmeen. Han kjøpte den for 25 dollar, og ville selge den til meg for 75 dollar. Jeg sa: «men jeg så jo at du nettopp betalte 25 dollar for den». Vel, jeg kjøpte gitaren for 75 dollar og sverget på at jeg aldri skulle sette strenger på den, og at jeg skulle reise verden rundt med den og fortelle hvem som svindlet meg for 75 dollar, humrer Seasick Steve.

Platen skal lanseres mandag 9. oktober - klikk herfor å se Seasick Steve i aksjon med trestrengeren.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere