RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Vil spare 62 milliarder årlig

Sist oppdatert:
Hadde alle norske veier sett slik ut, ville vi spart 62 milliarder årlig.

En vei-investering på 100 milliarder kan spare samfunnet for 62 milliarder årlig, men det bryr ikke norske politikere seg om.

- Dere kommer neppe noen vei med saklige teknisk-økonomiske argumenter, opplyser forsker Knut Boge ved Handelshøyskolen BIs Senter for næringslivshistorie til Bilaksjonen etter å ha lest deres forslag til nytt veinett i Norge.

FÅ NETTAVISEN PÅ MOBILEN I SOMMER

Bilaksjonen, som representerer 35.000 medlemmer i Norge, har som formål å få til en effektiv, miljøvennlig og trafikksikker samferdsel i Norge.

På bakgrunn av dette har de utviklet en plan for utbygging av et nytt hovedveinett som vil komme 90 prosent av landets befolkning til nytte.

Bilaksjonens leder, Kjell Hansen, sier til TV 2 Nettavisen at de har fått planen utredet av fagfolk innen norsk veibygging. Fagfolkene kan ikke stå frem med navn, fordi de i sine posisjoner ikke kan kritisere statens veipolitikk åpent.

100 milliarder
- Planen går ut på å legge 200 mil med 4-felts motorvei utenom dagens eksisterende veier, fordi dette blir den rimeligste løsningen. Bilaksjonen har kostnadsberegnet dette til mellom 80 og 100 milliarder kroner, sier Hansen.

Til sammenligning betaler norske bilister rundt 45 til 50 milliarder kroner årlig i skatter og avgifter.

Men det viktigste tallet som må sees i sammenheng med den store investeringen er den årlige samfunnsgevinsten som beregnes til 62 milliarder kroner. Rent matematisk og fornuftsmessig vil altså investeringen lønne seg før to år har gått, men det vil altså ikke norske politikere høre på.

Følg med på Nettavisen - på fredag kan du lese hvilke veier som bør bygges ut

Ifølge forsker Knut Boge styres veipolitikken i Norge etter helt andre prinsipper og spilleregler, men gitt at Bilaksjonens beregninger medfører riktighet, så vil de foreslåtte motorveiene være en meget lønnsom investering.

Ikke noe nytt
- De synspunktene Bilaksjonen fremmer nå, ble først fremmet av veidirektør Baalsrud i mellomkrigstiden og på 1950-tallet av det daværende Opplysningsrådet for Biltrafikken, uten særlig suksess, sier Boge til TV 2 Nettavisen.

Han kan videre fortelle at disse synspunktene fikk gjennomslag i 1942-45, men ble deretter lagt i skuffen til 1961-62, da Arbeiderpartiet anført av samferdselsminister Trygve Bratteli revurderte sin veipolitikk og gikk inn for bygging av cirka 800 kilometers 4-felts motorveinett i Sør Norge innen 1980.

Alt så bra ut helt til 1966 da regjeringen Borten delvis skrinla disse planene og prioriterte bygging av lokale veier i utkantstrøkene og motorvei klasse B i områder med stor trafikk, fremfor firefelts motorveier. I 1973 la Trygve Brattelis andre regjering hele motorveiplanen i skuffen for godt av partitaktiske grunner. Etter det ble det i praksis helt slutt på bygging av nye motorveier.

- Fra midt på 90-tallet har behovet for moderne stamveier til en viss grad blitt anerkjent, men innhentingen av etterslepet har gått uhyre tregt på grunn av trange rammer for investeringer i nye stamveier, slik Bilaksjonen påpeker, sier Boge.

Og problemet ligger i Finansdepartementet.

Feilinvesteringer?
- Finansdepartementet vil heller investere i utlandet ved å putte pengene våre i oljefondet, som så investerer i norsk næringslivs konkurrenter, fremfor å investere i norsk infrastruktur. Finansdepartementets økonomer er åpenbart ikke som andre økonomer, for i de fleste andre land mener ledende økonomer at lønnsomme investeringer i infrastrukturer skaper grunnlag for fremtidig økonomisk vekst. Investeringer i lønnsomme samferdselsinfrastrukturer vil kunne gi oss en høy avkastning på pengene nærmest til evig tid, i motsetning til hva som vil kunne skje dersom verden skulle oppleve et finansielt krakk eller krise som rammer de markedene der oljefondet har investert, sier Boge.

- Dersom deler av oljefondet investeres i Norge i lønnsomme og fornuftige samferdselsinfrastrukturprosjekter og på en slik måte at det ikke skaper press i økonomien, vil dette gi avkastning i tilnærmet evig tid. Slike investeringer vil blant annet gjøre det lettere å drive konkurransedyktig næringsvirksomhet i utkant-Norge, mener Boge.

Og lederen av Bilaksjonen viser til hvordan våre naboer i øst har løst lignende problemer.

- Svenskene har allerede høy utenlandsgjeld, men for to år siden lånte de 100 milliarder kroner ekstra for å investere i veibygging. De har tydeligvis skjønt at infrastruktur er viktig for landet, og forstår at dette er en investering de vil tjene på, sier Hansen.

Dyrt med jernbane
Miljøvernerne ønsker seg jernbane, og det for så vidt vel og bra. Men undersøkelser viser at selv med en investering på 200 milliarder kroner vil biltrafikken synke med bare 3,5 prosent.

Til sammenlikning er produksjonskostnaden for tog cirka 3,40 kroner per personkilometer, mens den tilsvarende kostnaden for buss er 50 øre per personkilometer. Det koster altså nesten syv ganger mer å transportere en person en kilometer med tog enn med buss.

Skjult agenda?
Dersom vi om noen få tiår får biler som forurenser mindre eller ingenting, faller mange av miljøvernernes argumenter mot bedre stamveier helt i grus. Et betimelig spørsmål ifølge Boge, er om enkelte av miljøvernerne er imot mobilitet som sådan, eller har andre agendaer.

- Vi vet jo at bedre stamveier gir betydelige miljøgevinster i form av redusert drivstofforbruk, som igjen fører til reduserte CO2 og NOX-utslipp, slår han fast. Dessuten drenerer gode stamveier gjennomgangstrafikken bort fra tettsteder og boligområder.

I dag er forholdet slik at 80 prosent av all transport skjer med bil, og 60 prosent av all kollektivtrafikk skjer med buss. Det er kun i en drømmeverden at det vil være overkommelig å gjøre noe drastisk med disse tallene.

De som ønsker mer miljøvennlige løsninger bør heller se hvor mye mindre drivstoff en bil bruker på en rett vei av høy standard enn på en norsk landevei.

Alternativt arbeide for en mer konsentrert bosetting for dermed å redusere det totale transportbehovet.

Les mer om bil og trafikk i Bilmagasinet

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere