RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Erik Edland / Dokument 2

- Livsfarlig medisin til barn

Sist oppdatert:
Hver dag får 12000 ADHD-barn i Norge narkotiske medisiner. Bivirkningene er livsfarlige, men eksperter vil øke medisineringen.

Hjerteflimmer, angst, depresjoner, dødelige leverskader og selvmordsforsøk er blant bivirkningene man risikerer ved bruk av de mest vanlige ADHD-medisinene.

Tirsdag stilte Gerd Strand til nett-treff. Les hva hun svarte her.

Det kommer frem i TV 2s dokumentar «Stille med pille» som ble sendt mandag kveld. Her tas det et oppgjør med den eksplosive økningen i bruken av narkotiske medisiner i behandlingen av hyperaktive ADHD-barn i Norge. Sammenlignet med tallene for 1996, medisineres i dag 10 ganger flere barn.

Ønsker mer pillebruk
Leder i Kompetansesenteret for ADHD, Gerd Strand, er en av de varmeste forkjempere for mer medisinering og ønsker mer bruk av piller, til tross for at to av de tre vanligste ADHD-medisinene inneholder sentralstimulerende narkotikum, nesten identisk med amfetamin.

- Det er bra det går oppover, men det er fremdeles slik at bare en liten del får denne behandlingen, sier hun i dokumentaren.

Hyppige bivirkninger:

Conserta:
Angst
Nervøsitet
Depresjoner
Rykninger
Fiendtlighet

Mindre hyppige bivirkninger av Conserta:
Leverbetennelse
Veksthemming
Tåkesyn
Apati
Hallusinasjoner
Psykoser
Selvmordsforsøk

Mindre hyppige bivirkninger av Strattera:
(inneholder ikke sentralstimulerende narkotikum)
Økt selvmordsfare
Dødelige leverskader

- Hvorfor skal jeg bry meg?
I Felleskatalogen fra 1972 stod en advarsel mot å gi ungdom Ritalin, en av de mest brukte medisinene. Denne forsvant i 1983, etter et forslag fra leverandøren. Men innholdet i pillen er fremdeles det samme og brukere risikerer alvorlige bivirkninger.

Men Gerd Strand nekter å innse at alternativ behandling bør erstatte medisineringen.

- Hadde jeg sett dette hos et barn, hadde jeg sagt at her skal vi prøve andre metoder. Men når jeg ikke ser det, og ser at det virker godt, så kan jeg ikke se at finnes grunner til å ikke å bruke medisiner, sier Strand til TV 2.

- Men når det er dokumenterte alvorlige bivirkninger?

- På papiret, ja. Men når jeg ser barn som får medisiner som ikke har bivirkninger, hvorfor i all verden skal jeg bry meg om den der da?

Hun presiserer at Norsk Kompetansesenter for ADHD ikke står ansvarlig for informeringen av bivirkningene til foreldre. Det er den enkelte leges ansvar.

Leverandørene av Strattera presiserer at det ikke er rapportert om selvmord blant Strattera-brukere, samt kun ett tilfelle av alvorlig leverskade realtert til bruk av legemiddelet blant 2 millioner pasienter. Det er heller ikke rapportert om dødelig utgang av leverskader. På Legemiddelverkets nettsider ble det derimot gitt følgende advarsel:

«Preparatomtalen for Strattera ble i januar 2005 oppdatert med en advarsel vedrørende tilfeller av alvorlig leverskade sett etter markedsføring. [...] Ytterligere ett tilfelle av alvorlig leverskade, med fatal utgang, er rapportert etter dette. Strattera har også inngått i en nylig avsluttet vurdering av SSRIer og SNRIer med tanke på mulig risiko for suicidal atferd hos barn og ungdom. For atomoksetin ble det ikke sett økt risiko for suicidal atferd, men en økt risiko for emosjonell labilitet og fiendtlighet».

Liten pille-motstand
Helt siden 1990-tallet har FNs narkotika-organ advart mot overdreven medisinering og ønsker alternativ behandling. De ser med bekymring på den eksplosive økningen av medisinering i Norge de siste årene.

Men motstanden mot medisineringen har vært forbausende liten i Norge, spesielt i skolen. Mye av svaret ligger i at skoleverket ikke har råd til alternative opplegg for ADHD-barn.

Samtidig er den norske skolen i endring. Tradisjonell klasseromsundervisning byttes stadig oftere ut med mindre struktur og mer prosjektarbeid, noe som fungerer dårlig for ADHD-barn som er avhengige av struktur og forutsigbarhet for å fungere i skolen.

- Det er gjerne litt stygt sagt, men man kan vel si at vi medisinerer for omgivelsenes skyld. For resten av dem som er i klassen, på skolen og elevene. Det er et tankekors, sier lærer Reidar Tornli.

- Må være kritisk
En studie gjennomført av NTNU viser at elever i åpne skoler blir fem ganger så ofte medisinert som lever ved mer tradisjonelle skoler.

Professor i samfunnsmedisin, Per Fugelli, advarer mot å ta den økte medisineringen for god fisk.

- Dette er dramatisk og ekstremt og bør få fagfolk og legfolk til å bli nysgjerrige. Vi bør spørre oss selv litt kritisk om hva kan årsaken (til økningen, red.anm.) være? Økningen er så dramtisk at det ikke kan gå upåaktet hen, sier Fugelli til TV 2.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vi vil helst at du er med på diskusjonen under fullt navn, men aksepterer at det kan finnes gode grunner for å være anonym. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere