Nettavisen.no

Kontakt oss 468 30 050

- 1.500 slavet for Hydro

Promotion med annonselenker

Slik reddet vi gamle video-opptak

Oddsen med annonselenker

Dette laget burde aldri ha vært favoritt

Så mange som 1.500 krigsfanger og tvangsarbeidere kan ha slavet for Norsk Hydro under krigen.

- Hydro mistet sin moralske integritet under krigen, sier historiker Ketil Gjølme Andersen til TV 2 Nettavisen og viser blant annet til bruken av krigsfanger og tvangsarbeidere på lettmetallfabrikken på Herøya og kraftanlegget Mår på Rjukan. I kapittelet om krigsårene i trebindsverket «Hydros historie 1905-2005» anslår Gjølme Andersen at Hydro benyttet seg av 1.500 tvangsarbeidere. Det dreide seg både om tyske krigsfanger og sivile tvangsarbeidere.

- Intimt samarbeid
- Hydro innlot seg med et intimt samarbeid med tyske I. G. Farben og Luftwaffe som var graverende. Jeg har behandlet dette temaet kritisk i boken og konkluderer med at Hydro mistet sin moralske integritet under krigen, sier Gjølme Andersen til TV 2 Nettavisen.

- Slapp Hydro lett fra rettsoppgjøret etter krigen?

- Ja, det var et element av politisk overstyring når Hydro ble frifunnet for økonomisk landssvik, sier Gjølme Andersen. Hydro ble etterforsket for økonomisk landssvik i en periode på fem år, fra 1945 til 1950. Da ble saken henlagt, skriver NTB.

-Ingen ufrivillig part
Fabrikken Nordisk Lettmetall på Herøya var et samarbeid mellom Hydro, norske finansfolk og tyske IG Farben, og Hydro var ingen uvillig part i samarbeidet, ifølge Gjølme Andersen. Her produserte man lettmetall til tyske bombefly og annet utstyrt til den tyske rustningsindustrien. Arbeidsstokken besto blant annet av krigsfanger og tvangsarbeidere.

Alliert bombeangrep
De allierte satte mye inn på å stoppe lettmetallproduksjonen, og i 1943 ble Herøya angrepet av 120 amerikanske bombefly som slapp 1.500 bomber over både lettmetallfabrikken og gjødselfabrikken på Herøya.

Reiten ukomfortabel
Hydro-sjef Eivind Reiten sier han ikke liker alt han hører om den svunne tiden i Hydro, men mener det er nyttig med åpenhet på dette området.

- Det virker som om forretningsmessige hensyn ble vel framtredende i denne perioden. Dette var et fenomen som preget store deler av norsk næringsliv, så det var ikke bare Hydro. Men jeg liker ikke en del av det jeg leser, sier generaldirektøren til NRK Dagsrevyen.

«Hydros historie 1905-2005» er utgitt på Pax Forlag og ført i pennen av Einar Lie, Asle Rønning, Pål Thonstad Sandvik, Finn Erhard Johannessen og Ketil Gjølme Andersen. Historieverket ble presentert på en pressekonferanse i dag.

BIDRA I DISKUSJONEN

Gunnar Stavrum Her vil vi gjerne vite hva du mener om denne saken. Vi ønsker at du er registrert, fordi det gjør argumentene og synspunktene mer interessante. Dersom du har spesielle grunner til å kommentere uregistrert, kan du sende innlegget hit og begrunne hvorfor. I unntaktstilfeller vil vi publisere innlegg fra uregistrerte debattdeltakere etter redaksjonell redigering. Vær saklig og respektfull! Send en mail til moderering@nettavisen.no hvis du har innspill til moderatorene.
Gunnar Stavrum, sjefredaktør

comments powered by Disqus