Nettavisen.no

Kontakt oss
RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no

- 1.500 slavet for Hydro

Reisetips med annonselenker

Orlando Blooms 10 beste reisetips

Oddsen med annonselenker

Sidney Crosby hetest i NHL

Så mange som 1.500 krigsfanger og tvangsarbeidere kan ha slavet for Norsk Hydro under krigen.

- Hydro mistet sin moralske integritet under krigen, sier historiker Ketil Gjølme Andersen til TV 2 Nettavisen og viser blant annet til bruken av krigsfanger og tvangsarbeidere på lettmetallfabrikken på Herøya og kraftanlegget Mår på Rjukan. I kapittelet om krigsårene i trebindsverket «Hydros historie 1905-2005» anslår Gjølme Andersen at Hydro benyttet seg av 1.500 tvangsarbeidere. Det dreide seg både om tyske krigsfanger og sivile tvangsarbeidere.

- Intimt samarbeid
- Hydro innlot seg med et intimt samarbeid med tyske I. G. Farben og Luftwaffe som var graverende. Jeg har behandlet dette temaet kritisk i boken og konkluderer med at Hydro mistet sin moralske integritet under krigen, sier Gjølme Andersen til TV 2 Nettavisen.

- Slapp Hydro lett fra rettsoppgjøret etter krigen?

- Ja, det var et element av politisk overstyring når Hydro ble frifunnet for økonomisk landssvik, sier Gjølme Andersen. Hydro ble etterforsket for økonomisk landssvik i en periode på fem år, fra 1945 til 1950. Da ble saken henlagt, skriver NTB.

-Ingen ufrivillig part
Fabrikken Nordisk Lettmetall på Herøya var et samarbeid mellom Hydro, norske finansfolk og tyske IG Farben, og Hydro var ingen uvillig part i samarbeidet, ifølge Gjølme Andersen. Her produserte man lettmetall til tyske bombefly og annet utstyrt til den tyske rustningsindustrien. Arbeidsstokken besto blant annet av krigsfanger og tvangsarbeidere.

Alliert bombeangrep
De allierte satte mye inn på å stoppe lettmetallproduksjonen, og i 1943 ble Herøya angrepet av 120 amerikanske bombefly som slapp 1.500 bomber over både lettmetallfabrikken og gjødselfabrikken på Herøya.

Reiten ukomfortabel
Hydro-sjef Eivind Reiten sier han ikke liker alt han hører om den svunne tiden i Hydro, men mener det er nyttig med åpenhet på dette området.

- Det virker som om forretningsmessige hensyn ble vel framtredende i denne perioden. Dette var et fenomen som preget store deler av norsk næringsliv, så det var ikke bare Hydro. Men jeg liker ikke en del av det jeg leser, sier generaldirektøren til NRK Dagsrevyen.

«Hydros historie 1905-2005» er utgitt på Pax Forlag og ført i pennen av Einar Lie, Asle Rønning, Pål Thonstad Sandvik, Finn Erhard Johannessen og Ketil Gjølme Andersen. Historieverket ble presentert på en pressekonferanse i dag.

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

comments powered by Disqus