RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Bomring til ingen nytte

Sist oppdatert:
Bomringen rundt Oslo skulle gi bedre fremkommelighet og redusere miljøulemper og ulykker. Slik har det ikke gått.

I Oslo-regionen har vi slitt med køproblemer i flere tiår. I 1990 ble det bygget en bomring rundt Oslo for å bedre på forholdene.

Biltrafikken i Oslo har siden innføring av bomringen hatt moderat vekst, mens fremkommeligheten i rushtiden nærmest er uforandret, viser en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI).

Bomringen i Oslo ble opprettet i 1990, og 20 prosent av midlene har gått til utbygging av kollektivtransport.

Moderat vekst
Biltrafikken har bare vokst moderat, mens bedringen av fremkommeligheten i morgenrushet nærmest er fraværende.

Det er bare langs ring 3 en kan finne en bedring, men det gjelder heller ikke i rushtiden.

Bedre i Bergen
I Bergen har derimot hovedveiutbygging gitt forbedret fremkommelighet, selv om biltrafikken har økt kraftig på 1990-tallet.

Siden bomringen i Bergen ble opprettet i 1986 har alle midlene blitt brukt til veiutbygging.

Omfattende bruk av vegtunneler har også bidratt til å redusere miljøulempene i Bergen.

Dårlig tilbud
Redusert tilskudd og et dårligere tilbud har ført til sterk nedgang i kollektivtrafikken i Bergen. Den store satsningen på veiutbygging har også bidratt til denne nedgangen.

Den ønskede nedgangen i ulykkesrisiko har i begge storbyene vært noe svakere enn på landsbasis.

Liten bedring
Alt i alt har bomringen i Oslo hjulpet til med å få veiutbyggingen til å holde tritt med trafikkveksten, men ikke mye mer.

I Bergen derimot, har den i stor grad virket etter intensjonene.

På bakrunn av de målene som ble satt for en forsert utbygging av infrastrukturen i de to byene, har TØI har satt opp følgende tabell:

Mål

Oslo

Bergen

Framkommelighet

Uendret/svak forberdring i rushtid, klar bedring utenfor rushtid.

Storforbedring i og utenfor rushtid

Miljø

Trafikk ledet vekk fra områderder folk bor og oppholder seg. Trafikkøkning på hovedveier, ikke lokalveger

Trafikk ledet vekk fra områderder folk bor og oppholder seg. Trafikkøkning på hovedveier, ikke lokalveger

Ulykkserisiko

Noe svakere nedgang enn på landsbasis

Noe svakere nedgang enn på landsbasis

Kollektivtransport

Bedre infrastruktur (T-bane, bussfelt) har gitt positive avvik fra negativ trend

Ren vegpakke, redusert tilbud og høyere takster har gitt sterk nedgang

Kilde: TØI rapport 770/2005

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere