RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
(Nasa/AFP/Scanpix)

Norske astronomer oppdaget supernova

Sist oppdatert:
De tre norske amatørastronomene Arne Danielsen, Ståle Kildahl og Mikkel Steine oppdaget nylig en gigantisk stjerneeksplosjon 400 millioner lysår fra jorden.

Supernovaen ble funnet i den såkalte Copelands septett, en samling med syv galakser som ligger rundt 400 millioner lysår unna i stjernebildet Løven. Supernovaen som har fått betegnelsen 2005ba ligger ytterst i spiralgalaksen NGC 3746.

Dette opplyses i en artikkel fra Institutt for Teoretisk Astrofysikk på hjemmesiden til Universitetet i Oslo.

Norsk oppdagelse

Oppdagelsen er kreditert de erfarne norske amatørastronomene Arne Danielsen, Ståle Kildahl og Mikkel Steine og ble gjort fra Persbuhaugen Observatorium på Veggli 840 meter over havet. Observatoriet er bygget og eies av Ståle Kildahl.

En supernova er en stjerne som eksploderer voldsomt og derfor øker kraftig i lysstyrke en kort periode. I noen uker eller måneder kan stjernen lyse som flere milliarder soler og er da synlig på kolossale avstander.

Det er to hovedtyper supernovaer. Den første typen skyldes at meget kompakte og små stjernerester eksploderer. Tilbake blir det bare en sky av gass som sprer seg i rommet. De tyngste supernovaene skyldes at meget tunge stjerner eksploderer. De sprer og store gasskyer i rommet, men i midten blir det liggende igjen en ekstremt tett rest. Dette kan enten være en såkalt nøytronstjerne eller et sort hull.

Ufattelige avstander

Avstanden på 400 millioner lysår er enorm. Den er betydelig også i astronomisk sammenheng. Ett lysår tilsvarer cirka 10.000 milliarder kilometer. Med jetfly vil det ta rundt én million år å fly et lysår. Stjerneeksplosjonen de tre astronomene oppdaget skjedde i virkeligheten for 400 millioner år siden, da lyset har brukt 400 millioner år på å nå frem til oss.

Supernovaer har alltid vært omfattet med mye interesse. Supernovaer i vår egen galakse, Melkeveien, er sjeldne. Den siste skjedde i 1604, og er blitt kalt Keplers supernova. Supernovaer i Melkeveien kan være synlige midt på lyse dagen. Tåkeskyen etter Keplers supernova er fortsatt synlig i et brukbart amatørteleskop (se bildet).

Les mer om astronomi her

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere