RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

- Jeg slapp unna

(Foto: Asle Bentzen/Side2)
Sist oppdatert:
- Jeg slapp unna med det, sier Francis Rossi når han med fem ord skal oppsummere 40 år sammen med Status Quo - fire tiår med oppturer, nedturer, dop og groupies.

Status Quo har solgt 112 millioner plater over hele verden, og har begått 54 hitsingler i løpet av sin lange og turbulente karriere.

55 år og glad
- Jeg tenkte på det forleden. Fem millioner mennesker over hele verden elsker oss, resten driter i oss, sier Francis Rossi til Side2.

Gitarhelten, kjent som fyren med hestehalen i Status Quo, tar imot Side2 bak scenen i Grieghallen før konserten i Bergen mandag kveld. Hestehalen har riktignok begynt å klatre bakover på hodet, men ellers ser han ut som han har gjort de siste 30 årene.

Sammen med Rick Parfitt (fyren med det lange lyse håret) har han holdt det gående i 40 år. Og fortsatt er livet i Quo svært bra.

- Livet er bra. Jeg er 55 år gammel, noe som slår meg stadig oftere, og jeg gjør dette fortsatt. Noen ganger er det fantastisk, andre ganger er det ikke fullt så bra. I går var det ikke fullt så bra, flirer Rossi, og refererer til turen med englandsbåten fra Newcastle til Bergen.

- Det virker som avstandene blir større og større for hver dag, og vi flyr ikke lenger. Jeg hater å fly. Vi prøver å holde oss i turnébussen, og vi måtte ta ferge for å komme hit fra England. Dere nordmenn liker å drikke fra tid til annen, ikke sant?

Fråtset i kokain
Status Quo er ikke bare kjent for sin svingende miks av blues, rock og pop. På 1970- og 1980-tallet sniffet de store deler av latin-Amerika opp i nesene sine. Så ille gikk det at deler av nesen til Rossi falt av, mens Parfitt fikk hjerteproblemer av kokainmisbruket.

I dag er de ferdige med det, og Rossi sier at det ikke var så ille som legenden og sagnet tilsier.

- Jeg skjønner ikke helt hvorfor vi er blitt berømt for det. Jeg hadde noen år med drikking, men det var fordi at tequila smakte godt på den tiden. Egentlig gjorde vi bare det samme som alle andre gjør. Folk flest fester og drikker seg fulle, folk flest har sex. Det er ikke vilt, det er menneskelig oppførsel, sier Rossi.

- Det føles godt å drikke seg full. Det er ikke bra for deg, og jeg liker ikke ettervirkningene, men kortsiktig er det en nytelse. Hele verden gjør det fredager og lørdager. Tosker som oss gjør det sju dager i uken, og det virker bare ikke, flirer han.

Den kortsiktige nytelsen er foreløpig ikke større enn de negative sidene ved festingen, og Francis Rossi savner ikke tiden da han brant lyset i begge ender.

- Det er ingenting å savne. Jeg gjør det som er godt for meg her og nå. Jeg drikker hvis jeg vil drikke, og tar kokain hvis jeg ønsker det. Men jeg vil ikke. Det føles ikke godt mer, mann, sier han og skrattler.

- I dag er jeg en kjedelig type som trener i helsestudio og går hjem igjen. En kjedelig type.

- Hva ville du gjort klokken fem en ettermiddag før konserten dersom dette var i 1985?

- Jeg hadde fortsatt vært i ferd med å komme meg fra kvelden før. Jeg hadde sikkert ikke lagt meg før klokken seks om morgenen, hadde sikkert tatt masse kokain etter konserten kvelden i forveien. Jeg måtte nok hatt litt kokain og masse alkohol før konserten. Et halvliterglas med tequila. Fy faen! utbryter han.

- Og det verste er at du synes du spiller helt topp når du er så drita, men egentlig er du helt elendig. Jeg trodde jeg var i stand til å spille, men jeg så jo på ansiktsuttrykkene til folkene i salen at de reagerte på det. I dag klarer jeg ikke å spille hvis jeg har drukket, sier han.

- Hva med publikumsresponsen på den tiden?

- Vi mistet en del av publikummet vårt på den måten, tror jeg. Selv om noen mener vi mistet en del da vi sluttet å være så ubehøvlet som folk kanskje ønsket at vi skulle, sier 55-åringen.

Men det var ikke bare hvitt pulver det gikk store kvanta av i de elleville dagene. Kvartetten var også svært glad i damer - og porno. I et intervju med bladet Loaded forteller herrene Rossi og Parfitt at de pleide å se på pornofilmer backstage etter konsertene, og når groupiene kom inn og tilbød sitt selskap ble de kastet på dør.

Teller fortsatt
I dag har han intet mindre enn åtte barn, og erkjenner at det ikke er så aller verst å være voksen. Og følelsen av at Status Quo fortsatt har noe å komme med innen sin sjanger gjør at de fortsatt gjør det bryet verdt å turnere.

- Har dere fortsatt noe å tilføye blant alle de nye bandene?

- Det er opp til andre å bedømme. De fleste vil sikkert si at vi tråkker opp igjen en gammel løype, men det det mener ikke jeg. Hvis jeg innerst inne mente det ville jeg aldri fortsette. Men forrige album ble svært godt mottatt. Vi elsket det, og fansen elsket det, sier han.

- Men enten vi vil innrømme det eller ikke blir vi påvirket av musikken rundt oss. Det skjer ting rundt oss uansett hvor mye vi prøver å ignorere det. Ta The Rolling Stones for eksempel - de har til og med latt seg påvirke av disco, men de klarer fortsatt å låte som The Stones. Det er lett å tenke at vi er i utakt med tiden, men det er vi ikke.

- Men vi liker å spille i bedre konsertlokaler. Etter at vi fylte 40 år skjønte vi at fansen vår ikke liker å se oss spille i bedritne konsertsteder lengre. Når man er mellom 18 pg 25 år er det helt topp å spille i et toalettløst høl i veggen som er malt svart og full av grafitti. Men når du er gammel, og tromeg - jeg er gammel, ønsker du å se konserter i et bedre spillested.

Vanskelig for unge artister
Etter fire tiår som ett av verdens største band, og et samlet publikumstall på 22 millioner mennesker, har Status Quo all grunn til å være fornøyd. Verre er det for unge artister, mener Francis Rossi. Han sier mange gryende artister avslutter karrierene sine før de har begynt, rett og slett fordi de misforstår hvor pengene kommer fra.

- Pengene en artist tjener skal finansiere alt - video, markedsføring, turné. Alt. Men når en artist bare har én singel som selger, en plate som selger dårlig og ingen konserter - hvor skal pengene komme fra? Du klarer ikke å betale et plekter engang med en singel som går til topps på singellistene, sier Rossi.

- Det var vanskelig da vi var unge, men da kunne man i hvert fall reise rundt og spille og bygge opp en karriere. I dag må man betale for å få spille mange steder. Derfor lurer jeg på når jeg ser band som The Strokes og Hoobastank - hvor har de spilt for å bli så store som de tilsynelatende er? Men de er ikke nødvendigvis store, det bare ser slik ut i media, sier Rossi.

Han forteller videre om to av sine sønner som også er i musikkbransjen, og kampen for å vinne oppmerksomheten til plateselskapene.

- Det er så mye markedsført musikk i dag at nye artister drukner. Dette låter gammeldags, for jeg er gammel, men da jeg hørte The Animals og «House of The Rising Sun» hørte alle i England på den. Alle ungdommer i Europa hørte på den, og på «Top of The Pops» på BBC ble den sett av 20 millioner seere bare i Storbritannia. I dag har det samme programmet bare fem millioner seere, og vi drukner i konstruerte artister.

Status Quo spiller i Stavanger tirsdag kveld, og i Oslo onsdag.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere