RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Har du hørt denne før?

Sist oppdatert:
Rune Gerhardsen holdt sin supertale fire ganger i dag.

(iOslo.no) Da Rune Gerhardsen entret talerstolen på Youngstorget for å holde sin appell 1. mai, var det få i publikum som lot seg overraske over innholdet. Men det var én.

TV 2 Sumo: Gerhardsen på web-TV

Magnar Halse, leder i Økern Vel og Groruddalen Miljøforum hadde vært på sang- og kulturkveld på Grorud samfunnshus i regi av Grorud Arbeiderparti.

Han hadde fått servert samme tale kvelden før.

- Det var den samme som han holdt der oppe i går. Jeg syntes det var litt merkelig. Mulig jeg tar feil, men jeg oppfattet det slik, sier Halse til iOslo.no.

- Det var en bra tilstelning i går, men talen i går var grå og trist. Jeg hadde ventet litt mer fart i sakene fra en person som Gerhardsen. Flere temaer, ikke bare nedrakking av Frp. Han sa ikke hva han selv ville gjøre med de politiske sakene, sier han.

- Den likner
Rune Gerhardsen bekrefter at det i store trekk er den samme talen som ble brukt.

- Den liknet en del ja. Jeg har i alt fire taler, en 30. april og tre i dag. De er ikke identiske, men det er elementer som er med i flere taler, sier han til iOslo.no.

- Men det er litt ulike formater. I går var jeg på en allsangkveld, da hadde jeg litt annerledes form.

- Er dette supertalen?

- Ja, for tiden. Det blir nok noe nytt neste uke, sier Gerhardsen.

- Gode tilbakemeldinger
- Du får kritikk for å ha brukt den samme talen flere ganger?

- Han kunne jo prøve selv å holde fire taler i uka og, som nå, fire på to dager, og så se hvor nyttig det var. Noen gjengangere blir det.

- Halse mener den var grå og trist?

- Her har vi å gjøre med en som synes det ikke er noe stas at jeg driver med dette. Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger, både etter i går og i dag, så jeg er trygg på at det har vært en god tale. Det finnes ofte flere meninger om det. Når folk ler ofte, og på torget, så har jeg vondt for å tro at det var så veldig trist, sier han.

Her er Gerhardsens tale, til eventuelt nye lesere:

Byrådets 1. mai-hilsen til mange pensjonister og trygdene på Nordstrand er et hopp i husleiene på 3000 kroner i måneden. Det er det mange av dem som ikke har råd til. Trøsten er at de kan søke bostøtte. Hva er det for et system, at folk som klarer seg med sin egen bolig, først skal bli vettskremte for å miste boligen og så bli klienter. For å få til dette må det opprettes et betydelig byråkrati. Rekk opp handa de som synes det er lurt.

Byrådets 1. mai-hilsen til de som gjennom flere livsløp har drevet stuene i marka er at de skal trues med konkurranseutsetting. Vi snakker om en håndfull steder, og om folk som har bodd der i generasjoner. Det er en ingen stor sak. Det er ingen grunn til å være smålig for det. Og så handler det om respekt for mennesker. Men det spiller ingen rolle når alt på død og liv skal ut på markedet.

I marka finnes også noen tidligere husmannsplasser.

For drøyt halvannet år siden var vi med å vinne stortingsvalget. Landet fikk ny regjering. Det var et viktig skritt for Norge. Den rød-grønne regjeringen har utnyttet tiden godt. Svært mye er satt i gang, en god del er allerede gjennomført. Enda mer ligger i løypa.

Ny regjering var målet ved stortingsvalget. Ved kommunevalget har vi et like klart mål: Nytt byråd i Oslo.

Fordi Oslo mister grepet

Fordi ansvaret og gjennomføringsevnen i byen smuldrer opp

Fordi Oslo er blitt et konsern i stedet for å være en kommune.

Vi vil ikke at Oslo skal være et konsern.

Vi vil at Oslo skal få lov til å være en kommune.

Vi skal være borgere i byen, ikke kunder.

Byrådet er i ferd med å gjøre kommunen til et byråkratisk nettverk. I over 100 år har Oslo Sporveier fraktet folk hit og dit i byen. Det har hele tiden vært et solid selskap som har nytt stor tillit i byen. Nå er det blitt 10-12 selskaper, med hver sitt begrensede ansvar, slik at de må skrive til hverandre, forhandle med hverandre, bestille av hverandre, skrive til hverandre en gang til, og fakturere hverandre. Trikkeselskapet må bestille bruk av skinner av skinneselskapet, som om det er en overraskelse at trikken trenger skinner. Nye tider trenger nye organisasjons- og driftsformer. Det er ikke det som er problemet. Problemet er at Sporveien, og annen kommunal virksomhet, organiseres ut fra markedets logikk og metoder. Hensikten er ikke å gjøre tjenestene bedre, men å legge til rette for privatiseringer.

Vi vil ikke privatisere kommunale tjenester. Ikke trikk og bane.

Ikke eldreomsorg. Ikke driften av idrettsanlegg. Ikke skoler.

Anbud kan brukes på det som kan måles, regnes og telles.

Ikke på unger som skal lære å lese, mennesker som trenger hjelp eller eldre som trenger trøst.

Vi vil ikke selge kraftselskap.

Vi vil at byen skal eie veier, skinner, ledninger og rør, det som trengs for at byen skal fungere godt.

Det nye Bjørvika skal vare i flere hundre år. Vi skal bygge det for borgerne og for byen, ikke for investorene og utbyggerne. 95 prosent av alle reguleringsplaner i Oslo fremmes av private. Det betyr at kommunen nesten ikke planlegger noen ting i dagens Oslo.

Lille Ekeberg barnhage har vært uten huske i snart et år, fordi Omsorgsbygg, bydelen og barnehagen krangler om hvem som ansvaret for å reparere den. Byrådets bidrag er å trekke på skuldrene.

Det henger et par sko på en ledning over Ekebergveien fordi ingen har ansvaret for å ta dem ned.

Aktivitetshuset på Romsås står og forfaller fordi kommunen ikke har råd til å leie det av seg selv.

Skolekorps som vil selge brus på Rådhusplassen for å få råd til å kjøpe nye instrumenter, og idrettslag som vil ha pølsefest i Alnaparken, får faktura for å være på torget og i parken.

Det er dette tøvet som kalles New Public Management. Kommunen ordner ikke noen ting lenger. Alle peker på noen andre. Ansvaret smuldrer bort mellom fingrene på byrådet. Hver enhet har ansvaret for sin ting. Noen registrerer, noen bestiller, noen utfører, noen bruker dagen til å sende penger hit og dit mellom kommunale aktører. Det er derfor de jævla skoene har hengt over Ekebergveien siden i fjor sommer. Det er derfor ungene i Lille Ekeberg barnehage ser lengselsfullt på den ødelagte huska hver dag, og gleder seg til valget. Det er derfor kommunale lokaler både her og der står tomme, mens barn, ungdom og eldre står utenfor, banker på og vil inn. Der er derfor vi må ha nytt styre i Oslo.

Vi har forresten fått en dustet debatt om valgfrihet i eldreomsorgen. Byrådet skryter av full valgfrihet. Det eneste folk kan velge, er hvilket sykehjem de skal få avslag fra. Det blir ingen valgfrihet før det er nok plasser. Er det noen av dere som har forsøkt å invitere 20 gjester til 15 smørbrød. De to-tre første har rike valgmuligheter. Den 15. har ingen valgfrihet, men han får i alle fall smørbrød. Men de fem siste får ikke noe, og sultne hjem.

Byrådet tror det blir flere sykehjemsplasser ved å opprette en ny sykehjemsetat. Det gjør det aldeles ikke. Hittil er det bare blitt dyrere og mer tungvint. Det er bare en måte å få flere sykehjemsplasser på, og det er å opprette flere sykehjemsplasser. Det er bare en måte å få valgfrihet på. Og det er å ha nok plasser.

Det har oppstått en debatt de siste dagene om et nytt byråd vil ta hjemmehjelpen fra de som har private hjemmehjelp. Et nytt byråd vil ikke ta noe fra noen. Vitsen med et nytt byråd er å gi, gi mer og gi bedre. Derfor vil ikke vi starte med å legge ned noe som helst. Vi vil starte med å gjøre de kommunale tjenestene bedre. Vi skal gjøre dem gode nok. Vi skal gjøre dem så gode at ingen vil velge private løsninger fordi de kommunale er for dårlige. Det gjør de nå. Det er ingen som sier de velger privat fordi de vil ha private tjenester. De velger privat fordi de oppfatter det kommunale tilbudet som dårlig. Derfor er vår hovedoppgave å gjøre kommunale tjenester gode og fristende for alle. Byrådets politikk er det motsatte. De undergraver kommunens egen hjemmetjeneste ved å lokke kommunale hjelpepleiere til å starte for seg selv. Det blir ikke flere hjemmehjelpere av det. Men det blir færre kommunale hjemmehjelpere, og følgelig svakere kommunal innsats.. Byrådet i Oslo må være den eneste arbeidsgiver i verden som anstrenger seg aktivt for å bli kvitt sine beste, mest verdifulle og mest nødvendige folk.

Byrådet klarte heldigvis ikke å få solgt kraftselskapene og strømnettet vårt. Men de prøvde. De kunne fått solgt det for 5 milliarder for to år siden. Nå er selskapet verdt 10 milliarder. Vi avverget m.a.o. et ran på 5 milliarder av byens borgere da vi fikk stanset dette salget. 5 milliarder er 100 ganger mer enn det Nokas-ranerne fikk med seg. Nokas-ranerne fikk 20 år i buret. Det er utrolig at noen vil selge unna verdier som kommer fra vann som renner av seg selv. Jeg utroper det til det dummeste standpunktet hittil i dette århundret. Byrådet blir ikke satt innenfor. I politikken blir man satt utenfor. Jeg håper velgerne dømmer dem til riktig mange års forvaring utenfor byrådskontorene.

De som vil ha marked og privatisering går ikke framover, de går bakover. Det er den sosialdemokratiske bevegelse som går forover. Av og til er det fristende å rope ut: ”Hvordan går det, der bak?”. ”Her framme blåser det, det er mye oppoverbakker, og store steiner. Men det er slik vi kjenner at vi lever. Det er slik vi kjenner at vi er på vei. Det er slik vi bringer utviklingen framover. Men det hadde vært lettere om dere ikke bremset så fælt, bak der.”

Jens og Kristin fikk sitt Soria Moria. Smart sted å lage regjeringserklæring. Sterkere symbolkraft skal en lete lenge etter. Eventyret om en glitrende drøm, men også med dumme troll som prøver å ødelegge. Men vi kan ikke gjøre det samme uten at det blir et slapt plagiat. Derfor håper jeg å kunne invitere til byrådsforhandlinger et sted som er like bra som Soria Moria. Jeg inviterer til Eldorado.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere